Innholdsfortegnelse

b'\n\n\n\n\n\n\t
\n\t\t
Biologi
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n\n\t\n\t\t\n \n\n\n\n\n\n\t
\n\t\t
Biologi :: Biologi 1
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n Forskjeller og likheter mellom celler\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Urinsystemet\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Endringer i \xc3\xb8kosystemet\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n N\xc3\xa6ringsnett\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Leddyrs kjennetegn\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fra unnfangelse til f\xc3\xb8dsel\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Blomstens oppbygning\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Eksempler p\xc3\xa5 fredete arter i polen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Krypdyrs kjennetegn\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Bregner\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fuglers kjennetegn\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Eksempler p\xc3\xa5 nakenfr\xc3\xb8ete planter\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Klassifisering av planter og dyr\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Eksempler p\xc3\xa5 dekkfr\xc3\xb8ete planter\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Mikroskopets oppbygning\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Dna og kromosomer\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Sneller, bregner og kr\xc3\xa5kefotplanter\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Amfibiers kjennetegn\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fiskens oppbygning\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Knoklers oppbygning\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n N\xc3\xa6ringskjede\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Komplimentaritet av DNA-BASER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fugler i skogen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fugler ved kysten\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fuglers utvikling\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fugler ved vann\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Biologi :: Biologi 2
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV \xc3\x98YET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV DNA-MOLEKYLET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV \xc3\x98KOSYSTEMET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fra celle til organisme\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STENGELENS STRUKTUR\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TYPER OG STRUKTUR AV LEGG\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n BEINTYPER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TYPER BLODKAR\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Vev under mikroskopet\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fr\xc3\xb8spredning\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Pollen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Planters betydning i naturen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Virveldyr og virvell\xc3\xb8se dyr\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fotosyntese\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV FLERCELLUL\xc3\x86RE ORGANISMER \xe2\x80\x93 PLANTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Pattedyr - spor og lyd\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Dyrecellens oppbygning\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV DET SENTRALE OG PERIFERE NERVESYSTEMET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Bregners betydning i naturen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV PLANTECELLEN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV BLODSYSTEMET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Naturvitenskapelig metode\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Fra fr\xc3\xb8 til plante\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Organismers hovedgrupper\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV DET AUTONOMISKE NERVESYSTEMET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Biologi :: Biologi 3
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n MAGENS STRUKTUR\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Nakenfr\xc3\xb8ete planter - eksempel furu\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Metoder for pollinering\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n REPRODUKSJONSCELLER \xe2\x80\x93 S\xc3\x86D- OG EGGCELLE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n REPRODUKSJON OG UTVIKLING AV AMFIBIER OG REPTILER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MENNESKELIGE SKJELTTMUSKLER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Encellete protister \xe2\x80\x93 Euglena\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR OG FUNKSJONER AV SKELETT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FORHOLD MELLOM ORGANISMER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SKELETTELEMENTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Mosers betydning i naturen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ROTSTRUKTUR\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n LEVER STRUKTUR\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Moser\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ENCELLE PROTISTER \xe2\x80\x93 PARAMECIUM\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n INFLUENSAVIRUS\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Muskel - og skjelettsystemet\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Insekters bein\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Menneskekroppen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HJERTETS STRUKTUR OG FUNKSJONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Blodet\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n LYSETS P\xc3\x85VIRKNING P\xc3\x85 FOTOSYNTESENS FORL\xc3\x98P\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n NERVEVEV OG NEURONSTRUKTUR\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n INNVENDIG STRUKTUR AV BLADET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Insekters munn\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Kj\xc3\xb8ttetende planter\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t\t\n\t\n\n\t
\n\t\t
Fysikk
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n\n\t\n\t\t\n \n\n\n\n\n\n\t
\n\t\t
Fysikk :: Fysikk 1
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n BETYDELIGE SIFRE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n VERDIER SOM KARAKTERISERER EN VIBRERINGSBEVEGELSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TRANSFORMASJON AV MEKANISK ENERGI\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUREN AV MENNESKELIG \xc3\x98YE OG SYNJUSTERING\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ARBEID OG KRAFT AV ELEKTRISK STR\xc3\x98M\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Newtons andre lov om dynamikk\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Flyten av elektrisk str\xc3\xb8m\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STYRKE \xe2\x80\x93 VEKTORMENGDE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KONSTRUKSJON AV BILDER SKAPT AV SFERISKE SPEIL\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRISITETSKILDER OG DENS OMFORMING TIL ANDRE FORMER FOR ENERGI\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Newtons tredje bevegelseslov (dynamikkens prinsipp)\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KILDER TIL ELEKTRISITET OG DENS OMFORMING TIL ANDRE FORMER FOR ENERGI\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KONVERTERING AV HASTIGHETSENHET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ENHETLIG RETTLINE\xc3\x86R BEVEGELSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n De magnetiske egenskapene til en elektrisk leder\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TYPER INTERAKSJONER OG DERES EFFEKTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TRANSFORMASJON AV MEKANISK ENERGI I VIBRENDE BEVEGELSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STRUKTUR AV ATOM OG ELEMENTLAG\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ARBEID\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n UTVALGTE TEMPERATURER P\xc3\x85 JORDEN OG I UNIVERSET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SPESIFIK VARME\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ENHETLIG BEVEGELSE, ENHETLIG AKSELERERT, ENHETLIG FORSINKET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ENHETLIG VARIABEL RETTLINE\xc3\x86R BEVEGELSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SPEKTRUMET AV ELEKTROMAGNETISKE B\xc3\x98LGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n M\xc3\x85TER \xc3\x85 ELEKTRISERE ORGANER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SPENNINGSM\xc3\x85LING OG STR\xc3\x98M\xc3\x85LING\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HVORFOR H\xc3\x98RER VI LYD?\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Fysikk :: Fysikk 2
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n ANVENDELSE AV PASCAL LOV\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n LEDERE OG ISOLATORER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ANALYSE AV ENSOM VARIERENDE RETTLINE\xc3\x86RE BEVEGELSESGRAFER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TETTHET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FORMER FOR ENERGI\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KRAFTER SOM VIRKER P\xc3\x85 KROPPEN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ARKIMEDES LOV OG SV\xc3\x98MNING AV KROPPENE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRISK MOTSTAND, ENHET, BEREGNING, BESTEMMELSE AV MOTSTAND TIL LEDEREN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ENERGISPARENDE HUS (PASSIVT)\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTROSTATISKE INTERAKSJONER RUNDT OSS\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EKSEMPLER P\xc3\x85 LYDKILDER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRISK STR\xc3\x98M INTENSITET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRISKE KRETSDIAGRAMMER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ATMOSF\xc3\x86RISK TRYKK\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EKSEMPLER P\xc3\x85 BEVEGELSESRELATIVITET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n N\xc3\x98YAKTIGHET AV M\xc3\x85LINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KONSTRUKSJON AV BILDER LAGET AV FLATE SPEIL\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ANALYSE AV ENSARTEDE RETTLINJEDE BEVEGELSESGRAFER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRISKE KRETS - SERIELLE OG PARALLELLE FORBINDELSER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Newtons f\xc3\xb8rste lov om dynamikk\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n BESTEMMELSE AV LEDERENS MOTSTAND\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KONSTRUKSJON AV BILDENE MOTATT I LINSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRISK SPENNING\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n BESTEMMELSE AV TETTHETEN AV STOFFER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ARKIMEDES' LOV OG DRIFTSKRAFTE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Fysikk :: Fysikk 3
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n SIKKER BRUK AV ELEKTRISK ENERGI\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KONSTRUKSJON OG PRINSIPP FOR DRIFT AV ELEKTROSKOPET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MAGNETISK KRAFT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Lysbrytning\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Kroppens indre energi og temperatur\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n PRINSIPP FOR DRIFT OG ANVENDELSE AV ELEKTROMAGNET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n REGISTRERING OVER FYSISKE MENGDER OG DERES ENHETER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KLARGJ\xc3\x98RING AV EN GRAF BESKRIVELSE AV EN ENSTR\xc3\x85DET RETTLINE\xc3\x86R BEVEGELSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n BEVEGELSESMOTSTAND\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SMELTING AV KRYSTALLINKE OG AMORFE STOFFER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n RESULTANT KRAFT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n OPTISKE INSTRUMENTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HYDROSTATISK TRYKK\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MENGDER SOM BESKRIVER B\xc3\x98LGENE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n POTENSIELL ENERGI AV GRAVITET OG KINETISK ENERGI\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TRYKK\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Effekt\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Multipler og submultipler av enheter\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n REFLEKTION AV LYS (REFLEKTIONENS LOV)\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n INFRALYD OG ULTRALYD\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n H\xc3\x98YDE OG LYDSTYRKE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Lysbrytning ved grensen mellom to medier\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n INTERMOLEKYL\xc3\x86R INTERAKSJON\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SAMSPILL AV ELEKTRISKE LADER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EGENSKAPER TIL FASTSTOFFER, V\xc3\x86SKER OG GASSER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FORBREDELSE AV EN TRANSVERS MEKANISK B\xc3\x98LGE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MAGNETISKE EGENSKAPER TIL EN LEDNING MED ELEKTRISITET - OERSTEDENS EKSPERIMENT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ER JORDEN EN STOR MAGNET?\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t\t\n\t\n\n\t
\n\t\t
Geografi
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n\n\t\n\t\t\n \n\n\n\n\n\n\t
\n\t\t
Geografi :: Geografi 1
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n JORDLAG\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STYRKEN OG EFFEKTENE AV TORNADOER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Jordskjelv - styrke og konsekvenser\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TAIGA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STEPPE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TORNADOER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n M\xc3\xa5nen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n S\xc3\x98R-AMERIKA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TIDSONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Turistverdier i Polen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n JORDENS FORM OG DIMENSJONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n JORDENS ROTASJON\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n JORDENS SIRKUL\xc3\x86RE BEVEGELSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n DE ST\xc3\x98RSTE BYENE I AMERIKA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Kjente vulkaner\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TUNDRA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TROPISKE SYKLONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Reisene til de store utforskerne\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SLOVAKIA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n UKRAINA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TURISTVERDIER I S\xc3\x98R-EUROPA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STYRKE OG EFFEKT AV TROPISKE SYKLONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Geografi :: Geografi 2
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n ASIA \xe2\x80\x93 VERDENS ST\xc3\x98RSTE KONTINENT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ASIA-LAND \xe2\x80\x93 INDIA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n JORDEN I SOLSYSTEMET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n \xc3\x98STERSJ\xc3\x98EN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n BLOMSTER AV PLANTER I TATRAS\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Kontinenter og hav p\xc3\xa5 jorden\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Vulkaner\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n AUSTRALIA \xe2\x80\x93 DET MINSTE KONTINENTET P\xc3\x85 JORDEN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EUROPA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n LAND I EUROPA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KLIMA OG LANDSKAPSSONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ARCTIC\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n \xc3\x98RKENER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ANTARKTIS\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TSJEKKIA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ENERGI FRA ULIKE KILDER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HVITERUSSLAND\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ASIA-LAND \xe2\x80\x93 JAPAN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ASIA-LAND \xe2\x80\x93 KINA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Jordskjelv\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n DANMARK\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n DYR I AUSTRALIA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Geografi :: Geografi 3
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n NORD-AMERIKA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n GEOGRAFISKE KOORDINATER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ABSOLUTT OG RELATIV H\xc3\x98YDE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n PLANTER OG DYR AV L\xc3\x98V- OG BLANDINGSKOG\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HORISONTALT KART OG HIPSOMETRISK KART\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MIDDELHAVSLANDSKAP\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n NORD-AMERIKA \xe2\x80\x93 USA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n PLANTER OG DYR I EKVATORIALSKOGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n AFRIKAANSE LAND \xe2\x80\x93 ETIOPA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TYSKLAND\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n AFRIKAANSE LAND \xe2\x80\x93 KENYA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n VERDENS SIDER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n UNGARN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n LITAUEN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MERIDIONELL OG LATITUDINAL OMFANG\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ISLAND\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SAVANNE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n NORD-AMERIKA \xe2\x80\x93 CANADA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n PARIS OG LONDON\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n AMAZONIA\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FRANKRIKE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n RUSSLAND\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n AFRIKA \xe2\x80\x93 ET KONTINENT AV H\xc3\x98YLAND\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t\t\n\t\n\n\t
\n\t\t
Kjemi
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n\n\t\n\t\t\n \n\n\n\n\n\n\t
\n\t\t
Kjemi :: Kjemi 1
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n Fast stoff, v\xc3\xa6ske og gass\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Atomsymboler\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n RENE STOFFER OG BLANDINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Anvendelser av svovelsyre(vi)\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EGENSKAPER TIL HALTSYRE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Karbohydrater\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n L\xc3\x98SNINGER, SUSPENSJONER OG KOLLOIDER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n L\xc3\x98SELIGHETSKART\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Anvendelser av natriumhydroksid\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Loven om energibevaring\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Katalysatorens effekt p\xc3\xa5 reaksjonsforl\xc3\xb8pet\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Ulike typer kjemiske reaksjoner\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n REAKTIVITETSSERIE AV METALLER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TEST FOR STIVELSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Vannet p\xc3\xa5 jorda\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Periodesystemet\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Forbrenning av karbon, svovel og magnesium i oksygen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n REAKSJONER AV METALLER MED HALTSYRE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Tester for oksygen, karbondioksid og hydrogen\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n REAKSJONER AV METALLER MED VANN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HVA VIL L\xc3\x98SES I VANN?\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Hvor finner man oksider?\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Valenselektroner\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n METTEDE OG UMETTEDE L\xc3\x98SNINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Stoffer med ione- og kovalente bindinger\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Periodesystemet - grupper og perioder\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Kjemi :: Kjemi 2
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRONEGATIVITET OG TYPER OBLIGASJONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KARBONKRETSL\xc3\x98P\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ENDRINGER I TILSTANDSFORMER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n TETTHET AV ULIKE STOFFER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HYDROKARBONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KJEMISKE EGENSKAPER TIL STOFFER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n JERNRUSTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EKSEMPLER P\xc3\x85 METALLER OG IKKE-METALLER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTROLYTT OG IKKE-ELEKTROLYTT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FORMLER OG NAVN P\xc3\x85 SALTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EFFEKTEN AV ULIKE FAKTORER P\xc3\x85 OPPL\xc3\x98SNINGSHASTIGHETEN AV FASTSTOFFER I VANN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EKSEMPLER P\xc3\x85 HOMOGENE OG HETROGENE BLANDINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KJEMISKE FORBINDELSER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KJEMISKE FORMLER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KORROSJON AV METALLER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n UORGANISKE FORBINDELSER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FORTYNING AV L\xc3\x98SNINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KLASSIFISERING AV FETT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KONSENTRASJON AV L\xc3\x98SNINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FILTRERING\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ELEKTRONEGATIVITET\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ISOTOPER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n EKSOTHERMISKE OG ENDOTHERMISKE REAKSJONER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n DENATURING AV PROTEINER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HVORDAN SKILLER JEG SJ\xc3\x98VANN I INGREDIENSER?\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n HVORDAN BEREGNER MAN MASSEPROSENT KONSENTRASJON?\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t
\n\t\t
Kjemi :: Kjemi 3
\n\t
\n\n\t\n\n\n\n
\n
\n
\n \n pH-INDIKATORER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n LOV OM BESTEMTE FORHOLD\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n STOFFETS FYSISKE EGENSKAPER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n NAVN OG KJEMISKE FORMLER P\xc3\x85 OKSIDER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n Faresymboler - betydning og eksempler\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MOLEKYLER AV GASSELEMENTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n pH-VERDIER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n PETROLEUMSDESTILLASJONSPRODUKTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ALKANS FYSISKE EGENSKAPER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n BRUKSOMR\xc3\x85DER OG SYKLUS AV KALKSTEIN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n METODER FOR FREMSTILLING AV SALTER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n BEREGNING AV MOLEKYLMASSEN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n NAVN P\xc3\x85 ESTERE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n AMMONIKKMOLEKYL\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ALKOHOLER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n KONDENSASJON AV AMINOSYRER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ANVENDELSE AV AMMONIAKK\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n F\xc3\x85 OKSYGEN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ATOMMASSE\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n POLYMERISERING AV ETYLEN\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MONOFUNKSJONELLE HYDROKARBON-DERIVATER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n SYRER OG BASER I VANDIGE L\xc3\x98SNINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n OKSIDERING OG FORBRENNING\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n LUFT\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n PRAKTISKE BRUKSOMR\xc3\x85DER FOR \xc3\x85 SEPARERE BLANDNINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n MOLEKYL\xc3\x86RE OG IONISKE KJEMISKE LIGNINGER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n ATOMNUMMER OG MASSENUMMER\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n
\n
\n
\n \n FYSISK FENOMEN OG KJEMISK REAKSJON\n \n
\n\n
\n \n Resultater\n \n
\n
\n
\n\n\n\t\n\n\t\t\n\t\n\n'